Uke 2: Maling og pussing

Tilbake til: oversikten / uke 1 flytting og riving

Denne uken blir preget av maling og pussing av vegg. Det skal også settes inn en ny dør inn til hovedsoverommet og døråpningen inn til stua gjøres om til en inngang uten karm. Jeg tror ikke dette kommer til å støye så mye, men det avhenger vel av selskapet som gjør det og verktøyene de velger å bruke. Jeg har valgt firmaet AE bygg og maler as til å gjøre malearbeidet og snekkerarbeidet. De koordinerer også rørlegger og elektriker.

Gangen                                                             

  • Sparkling vegg og tak
  • Gruning og slipping 
  • Maling to strøk
  • Maling av tak med to strøk
  • Montering av vegg med gipsplate 6mm. 

 Stua

  • Helsparkling to vegger 
  • Sparkling to vegger
  • Helsparkling av tak
  • Grunning og sliping 
  • Maling to strøk
  • Maling av tak to strøk
  • Montering av to vegger med gipsplate 6mm
  • Sparkling av hjørner på døråpningen 

Soverum 1

  • Sparkling av vegg og tak
  • Grunning og sliping
  • Maling to strøk
  • Maling av tak med to strøk
  • Montering av alle vegger med gipsplate 6mm.
  • Montering av dør 80×210.   

 Kjøkken      

  • Helsparkling vegg og tak
  • Grunning og sliping
  • Maling to strøk
  • Maling av tak med to strøk

 Sovrum 2

  • Helsparkling 2 vegg 
  • Sparkling 2 vegg
  • Helsparkling av tak
  • Grunning og sliping 
  • Maling to strøk
  • Maling av tak med to strøk
  • Montering av to vegger med gipsplate 6mm
  • Fleksparkling på tak                                                             

Elektrikerarbeid

  • 25 A kurs til induksjonsplatetopp 
  • Installere Komfyrvakt
  • Sette opp 15A kurs til oppvaskmaskin
  • Stikkontakt til kjøleskap
  • 2 st dobbel stikkontakter til kjøkkenbenk
  • Samsvarserklæring og dokumentasjon

Rørleggerarbeid

  • Montering av kjøkkenbatteri
  • Koble lekkasjestopper
  • Montering av vannlås 

Arbeidet skal ta 8 til 10 dager og starter 12.01.2021.

Tilbake til: oversikten / uke 1 flytting og riving

Uke 1: kjøkken

tilbake til: oversikten / uke 1 flytting og riving

Første uken handler mest om å rive ned ting og det gjelder også kjøkkenet. Det som kanskje har vært mest bråkete var å få ned flisene fra veggen. Jeg måtte bruke brekkjern for å få disse ned. Selve kjøkkeninredningen var veldig løs, flere av skruene satt ikke fast og etter at jeg skrudde skapene fra hverandre så var det enkelte skap som bare kunne løftes av veggen. Flaks at ingen ble skadet av dette tidligere.

Det tok vel omtrent en time å få ned alle flisene og overskapene. Jeg lot benken stå igjen til senere. Det ble nok en tur på Haraldrud Gjenbruksstasjon for å dumpe mer søppel. Den nye ordningen tillater 20 gratis turer til gjenbruksstasjonen, har nå brukt 6 av de på første uken med oppussing og flytting.

Nå er kjøkkenet også ryddet og alt er fjernet bortsett fra utslagsvasken.

Laminatgulvene på entreen og kjøkkenet er også tatt opp og fraktet vekt.

Tilbake til oversikten

Uke 01: flytting og riving

< tilbake til oversikten

Den første uka blir det antakelig litt støy fordi da flytter jeg inn alle møblene og starter riving av kjøkken og fjerne stuegulvet. Det er også en lettvegg som må rives ned på det ene soverommet.

Aktiviteter denne uken:

DatoBeskrivelseUtført
04. jan.overtakelse og nabovarsel
05. jan.parkett levert og båret opp
05. jan.flyttebyrå kommer med møbler
05. jan.rive lettvegg og skap på soverom
08. jan.rive kjøkkenetnesten ferdig
09. jan.rive opp gulvet på soverom og entre

Mandag / Tirsdag

Det har vært et par hektiske dager med riving og bæring til nå denne uka. Det som kanskje bråket aller mest var når jeg og Terje måtte rive ned lettvegg og skapene som sto på soverommet. Skapene var av ekstremt god kvalitet og med det mener jeg lange og mange skruer og spikre overalt. Jeg er sikker på at om blokka hadde rast ned så hadde dette skapet vært like helt. Det tok iallfall 1-2 timer å rive disse og bære ut restene. Lettveggen ble tatt fra hverandre, gipsplatene ble knekt i passe størrelser til å putte i sekker og bære ned i kjelleren.

Gulvet måtte også fjernes siden skapene sto direkte på betongen. Det øverste laget var parkett av laminat, men under laminaten var det gulvbelegg som så ut som ekte treverk på den ene siden av lettveggen og en annen variant på den andre siden av veggen. Begge måtte bort.

Det ble ganske mye bråk og ganske mye søppel av å ta bort lettveggen og gulvbelegget. Det ble først båret ned i kjelleren og senere kjørt på Haraldrud gjenbruksanlegg i 4 runder.

Kjøkkenet er neste >

Gratis Ekspertevaluering

Jeg har jobbet med nettløsninger siden forrige århundre (ca. 1998 :D) og har i løpet av disse årene vært leder for kundeinnsiktsavdeling i både Tarantell og Making Waves i tilsammen 6 år. Jeg har jobbet med alle typer kundeinnsikt som angitt i denne matrisen:

Innsiktsmatrisen

matrisen
Jeg har brukt denne matrisen i over 10 år for å forklare innsikt, men det var ikke jeg som fant på denne. Den er basert på matrisen fra boken “The User Is Always Right” (Amazon).

 

Matrisen viser hvilke typer brukertester / analyser man kan gjøre for å få frem ulike sider av kundeinnsikten. Ved å kombinere (triangulere) flere metoder kan man være sikrere på at man har kommet frem til reell innsikt. Jeg skal si mer om denne matrisen senere, men vil fokusere på Ekspertevaluering nå.

Ekspertevaluering

Ekspertevaluering vil du ikke finne i den orginale matrisen fra The User Is Always Right fordi dette er en evaluering som ikke bruker reelle kunder som underlag. Her er tanken at en eller flere eksperter gjør en evaluering av et nettsted eller løsning basert f.eks. på generelle prinsipper for interaksjonsdesign (Nielsen). Hensikten er å gå igjennom løsningen og vurdere den opp mot sentrale brukerbehov og målgrupper.

Du vil sitte igjen med en liste over funn rangert etter hvor kritisk funnet er for antatt kundeverdi (eller forretningsverdi).

Dette kan aldri erstatte reell testing på reelle kunder, men er en kjapp måte å få opp hypoteser for testing eller problemområder.

Gratis ekspertevaluering, sier du?

Ja. “No strings attached” som det så fint heter. Jeg har sagt opp jobben min i SpareBank 1 og mens jeg finner på noe å gjøre så trenger jeg å ha noe å henge fingrene i. Jeg kan evaluere hvilken som helst løsning, men siden det er gratis må jeg få lov å si nei takk også :)

Fortrinnsvis gjør jeg det for veldedige organisasjoner eller noen som ikke har råd til å gjøre dette selv, men hvis det ikke dukker opp noen så evaluerer jeg gjerne hva som helst (unntak: Sparebank1.no og nav.no :D). SpareBank 1 evaluerer jeg ikke for den kjenner jeg for godt. Nav evaluerer jeg ikke fordi… ja… den er bare for svær og plundrete.

Vanligvis fakturerte Making Waves et sted mellom 20 og 60.000 for en slik analyse så jeg synes det er et bra tilbud i disse COVID-19 tider.

Legg igjen din URL i kommentarfeltet og gjerne en e-post eller tlf. nr. slik at jeg kan sende rapport til deg og evt. stille noen innledende spørsmål.

Du kan også gjøre forespørsel direkte til haakonha@gmail.com eller DM til min twitter @haakonha.

Takk for følget, SpareBank 1

Postet på LinkedIn 19.03.2020:

SpareBank 1 Utvikling har vært min arbeidsgiver de 6 siste årene, men etter å ha vært med på en fantastisk reise med å bygge opp “den beste in-house Designavdelingen (UX)” er tiden kommet til å dra videre.

Jeg takker alle gode kollegaer for samarbeidet. Jeg vil særlig trekke frem det gode samarbeidet med Anne Gundersen som i praksis har fungert som leder sammen med meg. Hans Huseklepp var også viktig i formingen av avdelingen før han dro sine egne veier og startet Forte_ Digital. Masse kudos til begge!

Vi var 3 designere i Desember 2015, i dag er det 18 designere (Interaksjonsdesign, Grafisk Design, Servicedesign og UX-strategi). I løpet av disse 4 årene har vi fått til mye i SpareBank 1. Vi var de første som hadde fast fagdag, først på fredager og så flyttet vi det til torsdager når utviklerne også fikk fagdagen sin. (Se: Jeg er ganske sikker på at vi har samlet noen av de beste folkene under ett tak. Det er tungt å gi slipp på dette, men for min egen del ønsker jeg å ha mindre personalansvar og fokusere på faglige utfordringer i stedet.

Takk for meg og vi sees!

Les innlegget på LinkedIn.

Hvor går veien videre?

Timingen for å si opp kunne nok ha vært bedre. Bare 14 dager etter at jeg sa opp jobben havnet verden i karantene og hjemmekontor. Bedrifter i Norge må regne med noen harde måneder og kanskje år for å komme tilbake etter de økonomiske virkninger denne katastrofen har. Vi er midt i det nå, og vi vet ikke hvordan COVID-19 vil forme vår fremtid. Likevel er jeg optimistisk. Vi kommer oss igjennom dette sammen og antakeligvis vil vi alle ha lært noe om oss selv, bedriften vår og alle rundt oss.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å ansette nye medarbeidere nå, men situasjonen kan fort snu seg. Før COVID-19 slo til for fullt var markedet for konsulenttjenester innenfor strategi, design, servicedesign og UX veldig bra. Hvis dette blir en langvarig tilstand vil det også føre til et ytterligere press på aktører og bedrifter som ikke har gjort tilstrekkelig for å møte den digitale hverdagen vi står midt i. Denne omstillingen trenger kunnskap.

(Edit) Jeg trodde at jeg skulle starte et eget selskap, men jeg ble med som partner i konsulentfirmaet Karabin Sans isteden. Vi er en fin liten avdeling i Oslo nå med 5 ansatte (per Desember 2020) samt en litt større avdeling i bergen på 9 ansatte. Vi har også vekstambisjoner og har hatt overskudd selv om Covid-19 herjet landet i oppstartsåret vårt. Følg oss på www.sans.as.

UX Gurus 2014

Ok, so I’m trying to compose a list over top 10 UX gurus of 2014 and I’m getting a bit disappointed of myself because I end up with “the usual suspects”. I would really like to get a few new names on the list.

In no particular order with a short explanation why I have these on top of my mind:

  • Jared Spool (for his constant contributions to the ux community in form of talks and reports and more)
  • Jakob Nielsen (for his constant contributions to the ux community in form of talks and reports and more)
  • Jesse James Garrett (the user experience elements)
  • Alan Cooper & Kim Goodwin (Personas & Scenario technique and the “Inmates are running the Asylum” book)
  • Louis Rosenfeld (“the Polar Bear” book with Peter Morville and “Information Anxiety 2”)
  • Peter Morville (see above + the honeycomb model)
  • Tim Brown (inspiring talks and ideas and CEO of Ideo)
  • Brandon Schauer (inspiring talks and ideas and CEO of Adaptive Path)
  • Barry Schwartz (author of the book “The paradox of choice” – he is maybe not primarily a “UX Guru” – but for me his theories changed the way I personally looked at my own designs more than many others more well known).
  • Luke Wroblewski (“Mobile first” ) 

There are a a list of great inspirational,  motivational speakers and thought leaders that I didn’t put in top 10 list but should get a mention:

  • Joshua Porter
  • Stephen Anderson
  • Steve Krug
  • Eric Reiss
  • Don Norman
  • Bruce Tognazzini
  • BJ Fogg
  • Gerry McGovern

Help me find a few more names to add to the list by tweeting their name (to me @haakonha) or comment below.

Thanks! :)

Day two: The work begins

I quit my job as dep. manager Experience Research in Making Waves to start as Senior Consultant Customerexperience in SpareBank 1 and this is my second day at the job. It was a big step for me to move on from Making Waves (/Tarantell) which had been my employer for the last 11 years, but I felt that I needed a change from 13 years of consulting and leading my small department of 5 (For full history see my LinkedIn profile: http://www.linkedin.com/in/haakonha ).

Bank and Finance was the logical way to go since I have done interaction design for many of the biggest brands in Norway throughout my career like DnB, Postbanken, Gjensidige and Sparebanken Vest plus usability testing of Finansportalen, KLP, Frende, Unison Forsikring and many more. In sum I have worked almost 6 of my 13 years of consulting with customers within this domain.

I know that there will be big changes how bank and finance communicate and provide their services for the next 3-5 years and I am thrilled to be a part of that.

Hvilke resultater kan man stole på ved brukertesting?

Tord Selmer-Nedrelid (twitter: @nedrelid) i Edda Media twitret: “Vi har gjort en eyetracktest av fire av Edda nettaviser. Her er noen resultater: http://sandkasse.eddamedia.no/2011/12/15/slik-leses-edda-medias-nettaviser/ #eddamedia @eddasandkasse”. Testen ble gjort på 8 brukere som deltok i en brukertest med eyetracking. Utvalget var mellom 20 og 60 som også var jevnlige lesere av Eddas aviser i distriktene. Hovedkonklusjonen synes å være:

Undersøkelsen viser blant annet at så godt som hele artikkelteksten leses og at folk scroller og leser langt nedover frontene.

(NB! les også “Korreksjon” i bunnen av dette innlegget)

Jeg synes det er flott at Edda Media publiserer resultatene fra sin brukertest på sin blogg, det er en praksis flere gjerne kunne ha fulgt. Da får man anledning til å diskutere hverandres erfaringer med ulike problemstillinger og bringe oss ett skritt videre. Jeg har ikke store problemer med å akseptere konklusjonene basert på erfaringer av å ha sett brukere lese nyheter på nett i andre brukertester.

MEN:

Jeg har et stort problem med at dette er konklusjoner fra en enkelt eyetrackingtest på 8 personer.

Derfor har jeg lyst til å bruke denne testen som grunnlag for å diskutere hva man kan lære av brukertesting (med eyetracking) kontra andre former for testing. Ok, la oss ta resultatene etter tur:

  • Når folk kommer inn på  fronten er typisk adferd at de scroller langt nedover siden for å få et overblikk før de scroller opp igjen og velger saker de vil klikke på.
  • Inne i artikkelen leser folk langt nedover i teksten.

Dette er konklusjoner om folk flest (litt usikker her fordi @nedrelid skriver at han endrer “testbrukere” til “folk” – noe som kan forklare forvirringen), men hvis det er en generalisering om folk flest og hvordan de bruker en avis, så er det ikke gyldige/riktige konklusjoner. Grunnen til dette er at man har et utvalg på 8 personer og prøver å gjøre en antakelse om generell adferd basert på dette. Dette blir som å stille seg opp i et lyskryss, telle fargen på de 8 første bilene som passerer og konkludere med at de aller fleste bilene folk kjører er hvite, med røde biler på en andreplass. Det er en riktig observasjon, men det er en grov aggregeringsfeil. Man må ha et større statistisk grunnlag for å kunne si noe gyldig om en slik generell adferd. Dette kan også være et resultat av at når testbrukere er i lab, så gjør de visse ting litt mer nøye enn om de hadde gjort det hjemme.

Korrekt metode: her trenger man kvantitet og antakelig er det bare trafikkdata som vil gi definitivt svar medmindre man skal ta et stort antall eyetracking tester. Webanalyse er mitt tips.

Vi går videre til neste funn:

  • Folk klagde på til dels for store bilder og titler på fronten.

OK. Testbrukerne klagde over store bilder og titler. Igjen er dette ikke gyldig for folk flest. Det er 8 personers mening om noe generelt som man trenger langt flere synspunkter på for å kunne konkludere riktig på. Det er en gyldig observasjon, men ikke noe man kan si at folk flest mener. Jeg er også usikker på om man klarer å teste dette på annen måte enn å se på en A/B test hvor man varierer størrelsen på bilder og ser om det har noen effekt på brukerne. En spørreundersøkelse selv med mange respondenter vil gi et resultat man ikke kan stole på og fordi dette er en designbeslutning som ikke egentlig bør tas basert på om folk liker det eller ikke.

Korrekt metode: AB-testing med webanalyseverktøy.

De to neste funnene er støttet av en annen (stor) undersøkelse:

  • Mellomtitler er viktige blikkfang (Som påvist i andre eyetrackundersøkelser, f.eks Poynters )
  • Ansikter er blikkfang i bilder (Også påvist i Poynters undersøkelse)

Dette er litt anderledes fordi her finner man resultater som stemmer overens med en annen (større) test. Poynters test ser ut til å være basert på et statistisk tallmateriale som er litt mer holdbart:  “We used eyetracking equipment to give us a precise account of how 582 people in four U.S. cities viewed their hometown newspapers and Web sites” (http://www.poynter.org/extra/Eyetrack/). Selv om undersøkelsen er fra 2007, og sannsynligvis brukte noe dårligere teknologi enn vi har i dag, så har jeg ingen grunn til å tvile på disse resultatene. Det at folk fokuserer på ansikter i bilder er også påvist i mange andre tester.

Korrekt metode: Poynter har gjort det riktig, men en slik test koster masse og antakelig er resultatet ikke til så veldig stor hjelp (?).

De to neste funnene er litt underlige, men dette er:

  • Bilder i hele tekstbredden er ikke et hinder for lesning når folk er interessert.
  • Ikke overraskende indikerer testen at godt skrevne saker om engasjerende emner leses mer enn tyngre tekster om mer abstrakte emner.

Ok, jeg får ta artikkelforfatterens ord på det. Det er to påstander som vanskelig lar seg teste, men som virker rimelig.

Korrekt metode: tja, ikke sikker på hva jeg skal med disse resultatene, men vil jeg vite mer om folks interesser mht. temaer er igjen trafikkdata veldig nyttig. Spørreundersøkelse kan gi ny kunnskap dersom man lanserer nye emner.

De neste to funnene er gjengangere i brukertesting:

  • Siden det er et tomrom nedenfor brødteksten får ikke leseren med seg elementene lengre ned
  • Elementer i høyrespalten, som faktabokser, får liten oppmerksomhet, i det minste når de står helt alene.

Dette er to resultater som forsåvidt stemmer overens med andre brukertester. Vi vet at brukerne scanner midtkolonner/innhold først og deretter ser på høyre- og venstrespalter – litt avhengig av layout og nettjenestens hensikt – men i en 3 kolonnestruktur (og særlig innholdsnettsteder) er dette noe vi ser gang på gang i brukertester. Det er også vanlig at når noe avsluttes med mye whitespace under, så tror mange av brukerne at det slutter der og gå videre. Denne situasjonen ligner på det som skjer når brukerne ikke scroller under “folden” fordi det er tomrom akkurat rett over og brukeren ser ikke at teksten fortsetter. (Nei, vi gidder ikke å diskutere “foldens” relevans i dagens responsive design ;)).

Korrekt metode: brukertesting vil gi disse svarene, koblet med støtte i usabilitylitteraturen forøvrig er dette ok. Strengt tatt trenger vi mer informasjon om faktabokser i høyrespalten, men jeg kjøper konklusjonen.

OK, for å oppsummere raskt og gi noen generelle råd om brukertesting- og metoder.

Konklusjon: hva kan man stole på?

Dersom man har en situasjon hvor man er ute etter folks subjektive mening om noe så er det viktig å bruke kvantitative teknikker. For visse problemstillinger som går på smak og holdninger så kan man bruke spørreundersøkelser, for andre problemstillinger som går på hva folk foretrekker bør man  bruke  for eksempel en AB-test med webanalyse (google analytics etc.) for å se hvilke valg brukerne tar når de har likeverdige valg.

Dersom man har en situasjon hvor man skal undersøke om noen klarer å gjennomføre en oppgave – f.eks. finne en konkret artikkel i en nettavis eller handle et produkt i en nettbutikk – da fungerer brukertest med eyetracking veldig bra. Det er imidlertid ikke slik at man kan konkludere på hva man ser er gyldig for alle som bruker nettstedet. Ser vi en person som snubler i utsjekksprosessen på en nettbutikk så er logikken slik: Vi ser hva han gjør, hvor han får problemer… er hans handlinger slik at vi antar at dette kommer til å skje for flere brukere? Selv om vi ikke vet omfanget av problemet er det sannsynlig at om vi gjør endringer, vil dette komme flere tilgode eller er dette et resultat av hvordan han havnet i situasjonen og at vi kan avskrive det som et enkelttilfelle? Dette er en vurdering man må gjøre, man kan ikke si det med 100% sannsynlighet at det er riktig. Vi må bruke vår kunnskap om design og brukeradferd for å gjøre en kvalifisert gjetning om at dette er et vesentlig funn. Det blir som å observere 8 personer som går inn en dør med høy dørstokk. 1 av personene snubler, mens 7 passerer uten problemer. Vi spør oss om det er sannsynlig om flere vil snuble og om det koster oss mye å senke dørstokken for å gjøre inngangen lettere. Svaret er basert på erfaring, kunnskap om alternative løsninger og en vurdering av alternativene.

Adferd analyseres anderledes enn subjektive meninger og krever andre metoder. Når du gjør analyser må du vite hva du tester og bruke riktig testmetode til å komme frem til et gyldig svar.

Korreksjon

Jeg hadde en twitterdialog med @nedrelid på twitter og han innrømmer at han vet gyldigheten av testen og at han presisert dette i artiklen (han skriver) : “(I folkelighetens navn generaliserer vi i resten av teksten og skriver folk når vi mener testpersonene.)”. Vi var også enige om at skaden er nok ikke stor og at Edda Media bruker resultatene deretter. Men jeg synes dette var en fin anledning til å ta opp testmetoder og gyldighet OG jeg synes ikke at han burde ha endret “testpersonene” til “folk” ;)

Jeg oppfordrer også alle til å publisere resultater fra slike analyser slik at vi kan lære av hverandre!

EuroIA 2011 – Day 0: Pervasive Information Architecture Workshop

I had only one workshop on my schedule and that was “Pervasive Information Architecture” by Andrea Resmini (@resmini). He has written a book about the topic (http://pervasiveia.com/) and this workshop uses some of the concepts in the book to help us make a cross channel experience.

The theories behind the workshop

The workshop was about the fact that information architecture is pervasive and when you try to solve a problem you should always consider which channels your problem will touch upon and how.

The workshop was devided into two parts, first we got a short intro to the central heuristics behind pervasive information architecture (from p. 55, chapter 3  in the Pervasive Information Architecture book):

  1. Place-making —the capability of a pervasive information architecture model to help users reduce disorientation, build a sense of place, and increase legibility and way-finding across digital, physical, and crosschannel environments.
  2. Consistency —the capability of a pervasive information architecture model to suit the purposes, the contexts, and the people it is designed for (internal consistency) and to maintain the same logic along different media, environments, and times in which it acts (external consistency).
  3. Resilience —the capability of a pervasive information architecture model to shape and adapt itself to specific users, needs, and seeking strategies.
  4. Reduction —the capability of a pervasive information architecture model to manage large information sets and minimize the stress and frustration associated with choosing from an ever-growing set of information sources,services, and goods.
  5. Correlation —the capability of a pervasive information architecture model to suggest relevant connections among pieces of information, services, and goods to help users achieve explicit goals or stimulate latent needs.

Resmini also brought attention to the concept of sacrificing local precision to achieve a better global experience. What exactly this means I probably have to buy his book and read it too…

I also see from my handout that there are another central concept of “The Chu Cube”. Now… I’m not sure, but I think he didn’t have time to explain this… you can read more about it here: http://pervasiveia.com/blog/pervasive-ia-workshop. This is basically the framework that ties together the Channels, Heuristics and Usertasks. (CHU).

As you can see – this is some heavy learning to do in a “hands-on” workshop :)

The task

We were divided into 3 groups of 3-4 participants and got the task to imagine that you were hired to make tourist experiences for a city with monsters at its edge of town. These seamonsters were dangerous and sometimes killed people, but the townspeople have learned to live with them and now want to use this as their main tourist attraction.

The task was to design cross-channel experiences in this setting. We also got a map over the city and were shown some pictures of typical monsters we would likely to encounter.

I think this way to use an imaginary setting works great. It is a lot harder to try to solve “real” problems with real clients in any workshop where the groupmembers come from different companies and experiences. It also made the workshop a lot more creative and fun.

Working in groups, solving the task

So our group ended up to focus on how to set up several informationkiosks across the city and to use the mobilephone to document “monsterspotting” across the city for points and sightseeing event. There would also be a website for information, booking tickets for tours, keeping scores and pictures of monsterspotting etc. We also made a system to mark which locations that got lots of monsters right now and the system would also make sure that only kiosks with not too many monsters or people would pop up on the mobile phone (app). That way creating a virtual map to send the right amount of tourists into safe and not too crowdy spots. I also wanted to include a concept where the more thrillseeking audience could hunt and kill monsters, setting up their personal “gladiatorprofile” online and maybe betting on who would score most monsterkilling points. This was however voted down by my less bloodthirsty groupmembers and Andrea suggested we focus on only once concept – they were probably both right about that :)

I felt that we got very little time to focus on the task and considering we didn’t get 100% grasp on the concepts we got introduced to in the start of the workshop, it was a challenging task to agree upon any concept. So when Andrea informed us that the time was up and time to show and tell to the rest of the workshop-members, we felt a little on the thin side. Luckily I had good members on my group that could summarize the somewhat chaotic story we ended up with :)

One of the other groups focused mainly on setting up physical stores and museums and attractions, much like an amusement park and also with website for sales etc.

The third group came up with a concept that focused on the calendar and how a year in this monstertown would be divided into different festivals. One celebrating love (the monsters were friendly minded certain parts of the year) and other seasonal events with other themes.

What was good?

When I look at this framework I see a lot of similarities with Service Design with the cross channel thinking, customer/user journey and touchpoints so the concepts are very in line with what the community are talking about these days.

The workshop demonstrated that the three groups managed to design something that was both cross-channel services and also across time, both physical and virtual.

It was a lot of fun imagining the monsters and how the city would try to make money on something potentially dangerous – what would happen if a lot of the tourists got killed? And as I said earlier, doing a fantasy project like this removes obstacles you would meet if the project was more realistic.

Andrea did a good job coaching the groups underway. He also presented some “wildcards” with stakeholders that wanted you to focus on one aspect or the other. Our group got a wildcard of a stragegist that wanted things to be “more emptier” – well, I can relate to that, but it also made a hard workshop even harder…

What was not so good?

This workshop was usally done in a full day workshop, but now he had to do it in 4 hours. I think this had a negative impact on how much we could manage to learn in such a short time.

This is complex stuff to do in one session. I might have had better chance to grasp the concept if I had read the book before I came to the workshop or only a quick summary of the main points of the framework.

I also think that it would be an huge advantage to have read the book beforehand.

The fact that the participants did not know eachother and had never worked together are also a reason to give more time for this excercise. Maybe even try some easy get-to-know-eachother exercises for warmup?

Andrea tried to help us think about cross channel experiences througout the workshop. On one hand this was very helpful, on the other hand this halted our creative processes every time. We had an idea and was trying to work out some detail and then Andrea would bring in a new concept and suggest we use that in our project. This always felt like a setback and a feeling of starting over several times during the workshop. In hindsight I also suspect that Andrea wanted the three groups to get a different focus to demonstrate the point that you should design across channels, across time, across touchpoints etc. In that respect the coaching worked as intended ;).

Conclusions

Did I learn anything? Yes, I think so :D But I also felt a lot of confusion underway. It was not easy to use the concepts 2 minutes after you have heard a brief description and got a handout to read. But at the same time it made me want to learn a bit more about the central concepts of Pervasive Information Architecture and to try to fit this into the framework of design thinking & service design at Making Waves.

After the conference

When I got back from the conference one of my collegues had read @resminis book and recommended it to me. After beeing to this workshop I got curious enough to learn more to buy a copy.

Recommended reading

Pervasive Information Architecture: Designing Cross-Channel User Experiences

Your opinions

If you have attended to this workshop earlier, or was at this workshop, I’d like to hear your opinion on this. Which takeaways did you have and do you agree about my points outlined above?

Liksområdgiving – denne gang: Nordea

Under den fristende tittelen “Finn din balanse i økonomien” har Nordea hatt en kampanje greie gående nå i tja… 6 måneder kanskje? (Oppdatering: 04.07.2012 – cirka 2 år har denne ligget på nordea.no nå). Dere har kanskje sett den selv:

Nordeas “Finn balanse i din økonomi” fra nordea.no

Her ser det jo ut til at Nordea har klart å lage noe spennende som gjør at man kan få oversikt og… balanse… i økonomien sin. Dette må man jo bare prøve!!

Så jeg setter freidig i gang med å svare på en rekke spørsmål det første de spør om er alder. Ok, det er en viktig faktor for å si noe om folks økonomi:

Spørsmål nr. 1: alder

Fint design. Litt kronglete å treffe nøyaktig riktig alder med en slik slider, men jeg er jo en gamer så jeg klarer å treffe nøyaktig pixel for å få opp min alder. (Et inputfelt hadde kanskje vært like raskt?).

Jeg går videre og blir spurt om antall voksne i husstanden. Det står ikke hva grensen for voksen er, men det er ikke så vanskelig for min del – kanskje verre for de som har barn på 17-18 år boende hjemme…

Spørsmål 2: Antall voksne i husstanden

Ok, så langt så vel. Begynner å lure på om denne øvelsen er veldig lang. Står på fanen som heter “generelt” og det er 3 faner til. Som interaksjonsdesigner lurer jeg på om jeg kanskje hadde droppet stockfotos i toppen og brukt en annen måte å vise fremgang enn faner og prikker, men greit nok, dette er sikkert Nordeas favoritt reklamebyrå som har laget så jeg skal ikke være så nøye på det. Jeg kommer til å finne ut nøyaktig hvordan det står til med økonomien min og da tåler jeg litt smågrus i maskineriet!

Neste spørsmål: antall barn. Deretter kommer “Husstandens månedlige nettoinntekt”. Hmm, den er litt vanskelig – jeg vet min egen nettoinntekt sånn cirka, men egentlig bare årsinntekten til min samboer. Får ta en sjanse.

Spørsmål 4: Husstandens månedlige nettoinntekt

Ok, nok en gang en slider hvor 1mm = 1000 kroner. Jeg har superfin musmotorikk så dette går fint. Håper ikke at svigerfar som er Nordeakunde sliter seg gjennom denne gitt.

Spørsmål 5: Hva er din nåværende boligsituasjon? Selveier eller Aksje-/andelsleilighet eller Leier. Krysser av for Selveier.

Spørsmål 6: Vurderer du å kjøpe eller bytte bolig? Ok, hva har dette med balanse i økonomien å gjøre?

Spørsmål 7: Eier du en ekstra bolig eller fritidsbolig? Ja / Vurderer / Nei. Vurderer? er det et viktig svaralternativ eller er dette bare svar som går rett til selgerne i Nordea?

Nå begynner jeg å kjede meg… dette er bare spørsmål på spørsmål med bokser å krysse av i. Dette bør være jævlig bra.

Spørsmål 8: Husstandens totale boliglån? Nok en slider med millimeterpresisjon. Alle med mer enn 2 mill. i samlet boliglån maksimerer denne slideren…

Spørsmål 9: Husstandens totale sparekapital (sparing, investering og egen pensjonssparing)? En slider som begynner på 0 og ender på 2 mill. +. Egentlig et utrolig vanskelig spørsmål. Skal jeg sjekke min samboers pensjonssparing og hennes sparekonti pluss min egen og barnas… hmm. Dette blir bare tipping.

Spørsmål 10: Hvor mye sparer du eller ønsker du å spare hver måned? En slider som går fra 0 til 20.000+ i mnd. Jøss, jeg som føler meg rik som klarer å sette av 500 i måneden. Jeg flytter slideren 2 millimeter fra bunnen og føler meg fattig.

Nå er vi over i fanen “preferanser” – spennende. Hva betyr egentlig det?

Spørsmål 11: Jeg finner alltid de ressursene jeg trenger for å mestre enhver utfordring.

Kult – se stockfotoene har byttet:

Stockfoto bonanza – sjekk stilig mobiltelefonringing – er det en iphone eller!?

Spørsmål *gjesp* 12: Jeg tar gjerne betydelig risiko for å oppnå mine mål i livet. BAM der kom den liksom – uventet spørsmål som rokker ved mine grunnvoller. Er det slik at jeg tar for lite risiko i livet? Føler meg feig og klikker “SVÆRT uenig” – selv om jeg gjerne spiller poker på nettet og sykler uten hjelm!

WOW, der var jeg ferdig – nå er jeg SKIKKELIG spent på hvilke råd Nordea kan gi meg slik at jeg kan få BALANSE i mitt økonomiske liv!!! Trykker spent på “fortsett”-knappen for å få resultatet:

WTF!? Er dette alt? Hvor er balansen i dette?

Skuffende. Jeg er både trist og lei nå. Jeg har svart på 12 spørsmål og brukt mye av min verdifulle tid på dette og alt dere gir meg er utskrift av en brosjyreside og en link til “print” og “la oss ringe deg”. Vel, det kan du gi faen i Nordea!

Jeg har gitt dere mye informasjon om min økonomi og om jeg er en risikotaker og det hele og dere bare sier at jeg skal ringe dere.

Telefonnummeret står på forsiden deres – kunne ha spart meg 15 minutter hvis jeg hadde visst at dette var resultatet.

Dette er et perfekt eksempel på “Liksområdgiving”. Her er kjennetegnene:

  • Fancy grensesnitt, gjerne med slidere.
  • Spørsmål som er opplagte leads til markedsavdelingen ala “ønsker du å selge leiligheten innen 3 mnd.”
  • Stocfotobonanza. Vakre mennesker med mobiltelefon og/eller driver med ekstremsport og/eller ligger på en strand – helst alle 3 på en gang.
  • Spørsmål som antyder at normalbrukeren har 20.000 i måneden å spare, men aldri over 2 mill i boliglån.
  • Spørsmål som har ordet “risiko” i seg. Noe vi alle vet er ekstremt vanskelig å måle, men som bankene likevel liker å spørre deg om. Hvilken risiko er DU villig til å ta!!!?? Uavhengig av kontekst selvfølgelig.
  • 10-15 spørsmål som egentlig har lite med økonomi å gjøre.

Nordeas kampanje er dessverre direkte tragisk, men ikke et unikt fenomen i denne bransjen er jeg redd.

Hvis jeg nå forulemper noen som synes dette var en fantastisk bra kampanje så vil jeg gjerne vite om hvorfor dere synes det, eventuelt støtteerklæringer slik at jeg kan føle meg litt bedre etter å ha brukt 20 minutter (+30 minutter bloggtid) på dette makkverket!!!

Hvis dere har flere momenter jeg bør ha på listen for “liksområdgiving” så hadde det vært topp!

Oppdatering: Har sjekket denne på nordea.no i dag (04.07.2012) og ingenting er endret siden sist.